Skriving i ChatGPTs tidsalder

Vi, eller noe, skriver 2023, og kunstig intelligens har inntatt skrivestuene, studerkamrene og avisredaksjonene. Skal vi nok en gang proklamere forfatteren og litteraturens død, blir journalistikken redusert til autogenerert oppgulp, og skal studenter og akademikere nå bare sakse seg avhandlinger fra chat-botenes uendelige reservoar av statistisk kunnskap? Er rett og slett skrivingen slik vi kjenner den slutt? Og kan vi egentlig skille mellom menneske og maskin, mellom kreativitet og tilfeldighet? Når maskinen lyver, kan ikke det være diktning?

Vi har invitert professor i nordisk litteratur ved UIB, Eirik Vassenden til å ta debatten. Når han ikke prøver å få Chat GPT til å skrive som Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård, skriver han helst om kritikk og romantisk poesi.

Med seg i panelet har han forfatter Cathrine Knudsen, som gjennom flere romaner har plassert sine karakterer i en nær framtid der teknologien har blitt skrudd til et par hakk.

Fra journalistikkens arena kommer sjefredaktør i Rogalands avis Bjørn Sæbø som i en kommentar selv stilte spørsmålet om KI vil utkonkurrere artister, journalister og lærere, under overskriften «ChatGPT og den nye apokalypsen».

Fra UIS kommer forsker Ingvil Førland Hellstrand, som foruten å dyrke sin litterære interesse for science fiction retter sin forskning mot fortellerpraksiser og kunnskapsproduksjon. 

Arrangeres av Tekstallianse og Bokhuset.

Samtiden har publisert en interessant artikkel om bruken av AI i kunsten som er relevant for denne debatten.