Arkiv

Debatt med kulturministeren i samarbeid med Tekstallianse.

I årevis har vi høyrd det: Dramatisk nedgang i lesing, born og unge les mindre og dårlegare, og konsentrasjonsevnene våre er på bærtur.Mange i litteraturverda har difor sett fram til at regjeringa skulle legge fram ein ny strategi for å sikre leselyst hos barn, unge og vaksne. 

Litteraturfeltet hadde store forventningar til strategien, men då han kom i vår, vart mange skuffa. Det handla så godt som utelukkande om barn og unge, om skulebibliotek og om trykte skulebøker. For all del – dette er vel og bra. Men kva med leselyst for vaksne? Kva med festivalane, litteraturhusa, lesesirklane, forfattarane, bøkene? Kvifor er ikkje dei ein del av strategien? På vegne av mange vil regionale litteraturaktørar på Vestlandet gje sine innpel til kulturministeren.

Forfattar Marit Eikemo og forleggar Eirik Bø har i årevis arrangert festivalar, etablert litteraturhus, og verka i litteraturen si teneste. Dei møter kulturminister Lubna Jaffery til debatt om den norske leselysta. Samtalen vert leia av Trude Storheim.

Samtalen er ein del av Litteratursymposiet i Odda, som vert arrangert 3.-6. oktober 2024. Heile programmet finn du på www.litteratursymposiet.no.

Tekstallianse og Litteratursymposieti Odda inviterer til arrangørsamling på Litteratursymposiet i Odda fredag 4. oktober kl. 12.00–14.00.

Regjeringa sin leselyststrategi som kom før sommaren, har nokre klare avgrensingar. Han seier ingenting om korleis vi skal skape leselyst hos vaksne. Dei mange festivalane, litteraturhusa, arrangørane og bokhandlarane over heile landet som gjer ein enorm innsats for å formidle litteratur til leseglade i alle aldrar, er knapt nemnde.

Under Litteratursymposiet inviterer vi små og store arrangørar til ei samling der vi følgjer opp leselyststrategien med ein felles samtale om korleis han ser ut frå dei regionale arrangørane sin ståstad.

Det blir korte «best practice»-innlegg frå nokre av arrangørane. Deretter inviterer vi alle til å bidra i diskusjonen om følgjande:

• Kjenner de som arrangørar dykk trefte eller gløymde av leselyststrategien?
• Kva hadde de som arrangørar ønska dykk av ein lesestrategi?

Stad: Sentralbadet litteraturhus, Den blå sal.

Ta kontakt med anne@tekstallianse.org hvis du ynskjer å melda deg på.

Vigdis Hjorth og Frode Helmich Pedersen møter Elise Winterthun.

Er det lov å snakke om kvalitet som noko anna enn berre ulik smak?

I ei tid der estetiske domsavseiingar nærmast vert sett på som elitistiske brotsverk, er kvalitetsomgrepet og institusjonar som forheld seg til det, under sterkt press. Kritikaren sin autoritet vert utfordra av algoritmar og eit slags demokratisk pøbelvelde. Forfatterforeningen sine opptakskrav vert mistenkjeleggjorde som utestenging og snobberi, og trass alt, er det ikkje viktigast at folk les, same kva, eller skal ein bry seg om kva som vert lese også? Er diskusjonen om kvalitet med på å fremje eller drepe leselyst?

Vi spør forfattaren Vigdis Hjorth og professoren Frode Helmich Pedersen, leia av kritikaren Elise Winterthun, om kvalitetsomgrepet står for fall, og om det er verdt å redde.

Arrangementet er eit samarbeid mellom Tekstallianse og Litteratursymposiet. Sjå heile det fantastiske festivalprogrammet her: https://www.litteratursymposiet.no/heim

Vil du møte kolleger fra litteraturfeltet i Bergen til felleslunsj og prat? Torsdag 26. september kl. 12-13 inviterer Tekstallianse deg som har et aktivt virke i, eller er på vei inn i, litteratur- og skrivefeltet til en uformell samling på kontoret vårt på Tekstallmenningen i Markeveien 4B.

Vi serverer nybakt brød, pålegg og kaffe. Hvis du gjerne vil dele ditt yndlingslunsjinnslag, kan du gjerne ta det med, men det absolutt ikke nødvendig – vi har nok til alle.

Send en e-post med påmelding til anne@tekstallianse.org senest 24.september, slik at vi kan beregne mat.

Vi håper å se mange kjente og nye fjes!

Er du interessert i gratis medlemskap i Tekstallianse? Les mer her.

Før sommeren kom utredningen som skal legge grunnlaget for en forskrift til bokloven om avanseregulering i bokbransjen. Tore Slaatta var en av medforfatterne av rapporten, men stiller seg kritisk til deler av konklusjonen, som han mener overlater kompliserte spørsmål til bransjen selv. 

Slaatta kjenner bokbransjen i Norge, og internasjonalt, bedre enn de fleste. I dag vil han forklare de viktige spørsmålene som fortsatt står åpne, og gi eksempler på hvordan bokbransjen er regulert i andre land for å ivareta mangfold og små, uavhengige aktører.

Tore Slaatta er professor II ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsvitenskap ved OsloMet. Han har ledet flere større forsknings- og utredningsprosjekter innen medie- og kultursektoren, blant annet om norsk og internasjonal bokbransje (Til bokas pris. Om europeiske boklover (2012) og Litteraturpolitikkens verktøykasse (2019)).

Møtet er digitalt og åpent for alle, registrer deg her for å delta: https://us06web.zoom.us/meeting/register/tZIkfuypqD0rH9Xwtk7ztGSwqgpdC9uc2_3K

Hvis du vil lese deg opp og forberede gode spørsmål, finner du utredningen i sin helhet og Tore Slaatta og Helge Rønnings (TSL Analytics) notat her.

De usynlige litteraturarbeiderne – oversettere, korrekturlesere og språkkonsulenter – har alltid hatt usikre betingelser. I og med trange tider i bokbransjen og stadig mer sofistikerte KI-verktøy, er de nå under særlig sterkt press. Selv om oversetterne tradisjonelt har vært de best organiserte og mest synlige av disse, er de samtidig blant dem som kjenner trusselen fra denne utviklingen mest akutt.

Derfor inviterer Tekstallianse,  Bokhuset og Norsk Oversetterforening til en samling om de uunnværlige språkarbeidernes vilkår på Kapittelfestivalens åpningsdag, onsdag 18. september kl. 1700-1830 på Klasserommet på Sølvberget. 

Vi spør: Hvor kritisk er situasjonen for språkarbeiderne i dagens bransje, og hva må vi gjøre for å sikre kvaliteten på bøkene som utgis fremover? Hvilken betydning har økt organisasjonsgrad og felles honorarsatser hatt for landets oversettere, og kan språkkonsulentene få fordeler av å gjøre det samme? 

Og kan KI gjøre noe nyttig for oversettere og korrekturlesere, eller er det kun et spørsmål om tid før teknologien gjør en hel yrkesgruppe arbeidsledige? 

Språkarbeider og oversetter Ane Sjøbu, språkarbeider og forfatter Oda Malmin og oversetter Elisabeth Beanca Halvorsen fra Norsk Oversetterforening innleder med en kort diskusjon moderert av Anne Arnesen Mørch i Tekstallianse, før vi åpner for en større samtale med salen. Vi håper mange vil ta ordet!

Arrangementet er en del av Kapittelfestivalen, 18.-22. september 2024. Se kapittel.no for fullt program.

Gratis.

Hver kveld under Kapittel samler vi både forfattere og publikum til en Kiellandsalong med påfølgende festivalbar. Hver kveld har sitt overordnede tema og panel, men vi åpner også mikrofonen for de som vil delta fra salen (eller baren) med kommentarer, rabulering, kritikk eller andre polemiske krumpspring. På første dag av Kapittelfestivalen, i lys av regjeringens leselyststrategi, inviterer vi til åpningsdebatt med spørsmålet:

Har voksne leselyst? Og enten svaret er ja eller nei, hvordan kan den i så fall stimuleres?

«Lystprinsippet betegner i psykoanalytisk teori tendensen til å søke umiddelbar og uhemmet behovstilfredsstillelse. Mens barnet i de første leveårene synes å være dominert av lystprinsippet, vil det senere gradvis utvikle evnen til også å kunne tenke og handle etter det såkalte realitetsprinsipp. Den velintegrerte voksne person vil, alt etter situasjonens krav, kunne funksjonere både etter lyst og realitet.» (Store norske leksikon)

Er lyst engang nødvendig for å lese, eller kan lysten komme med handlingen? Hva er det vi frykter vil skje om denne lysten skulle miste sitt grep om oss?

Du møter:
Trude Hoel, professor ved Nasjonalt lesesenter
Henrik Langeland, forfatter og Phd i litteraturvitenskap
Ørjan Zazzera Johansen, forfatter og leseviter
Stig Beite Løken, rådgiver i Rogaland fylkesbibliotek

Salongdirigent: Espen Røsbak, leder program og formidling på Sølvberget bibliotek og kulturhus.

Kveldens Kiellandsalong arrangeres i samarbeid med Tekstallianse og Bokhuset i Stavanger. Gratis med festivalpass.

Arrangementet er en del av Kapittelfestivalen, 18.-22. september 2024. Se kapittel.no for fullt program.

Velkommen til en samtale med Tekstallmenningen og May-Wenche Amundsen om salg og markedsføring av tidsskrifter og bøker fra småforlag.

May-Wenche Amundsen har i en årrekke vært markedsdirektør for Aller Media AS, som er et av Norge og Nordens største medieselskaper. De utgir Dagbladet samt 15 av Norges mest kjente ukeblader og magasiner, som Se og Hør, Allers, Vi over 60 og kk. Hennes nøkkelkompetanse er endringsledelse, mål- og prosjektstyring, merkevarebygging og forbrukeradferd. Hun har mangeårig erfaring som styremedlem i Bladcentralen, samt Grieg Media i Bergen. Hun driver nå eget konsulentfirma.

Etter to samlinger hvor Tekstallmenningen sammen med May-Wenche har kartlagt situasjonen og utfordringene som vi har møtt i vårt arbeid med formidling av uavhengige utgivelser, inviterer vi sammen med Tekstallianse alle uavhengige utgivere av bøker og tidsskrifter til et digitalt møte hvor vi vil dele noen av våre erfaringer og åpne for en samtale hvor May-Wenche vil bidra med sin erfaring.

Hjertelig velkommen!

Deltakelse er gratis og åpent for alle.

Klikk her for å registrere deg.

Torsdag 5. september 2024 inviterer Tekstallmenningen og Tekstallianse til tidsskriftlesesirkel for deg som ikke har norsk som ditt førstespråk. Lesesirkelen vil foregå i Tekstallmenningens lokaler i Markeveien 4 i Bergen.

Tidsskriftlesesirkel #18 vil ta for seg teksten «Filmen, mitt vindu mot verden» av Anne Gjelsvik, som var publisert i Z filmtidsskrift 04/2022.

Lesesirkelen ledes av Berit Sandvei. Hun har magistergrad i latinamerikansk historie, og er særlig opptatt av hvordan kriser i et samfunn påvirker det kollektive minnet. Sandvei har tidligere vært forlagsredaktør hos Fagbokforlaget, og hun underviser i norsk som andrespråk ved Folkeuniversitetet.

Samtalen på Tidsskriftlesesirkelen vil foregå på norsk, og alle nivåer av norskferdigheter er hjertelig velkommen. Det er gratis å delta og deltakere kan få et gratis eksemplar av tidsskriftet på forhånd. Dette kan hentes hos Tekstallmenningen i Bergen før lesesirkelen.

Det er ikke et krav å være påmeldt på arrangementet; her er det lov å bare stikke innom.

Tidsskriftlesesirkelen er støttet av Bergesenstiftelsen og Bergen kommune.

Hva er kvalitet? Og hvem definerer hva kvalitet er i dag? Hva er forholdet mellom kvalitet, identitet og representasjon? I dette foredraget gir Louisa Olufsen Layne en innføring i noen kjernedebatter i postkolonial litteratur som utforsker disse spørsmålene. Det har aldri vært noen reell konsensus om hva som er bra eller dårlig, men noen definisjoner av kvalitet har hatt mer makt og innflytelse enn andre. Noen av de mest dominante kvalitetsbegrepene siden modernismen utfordres i dag av nye stemmer og står muligens for fall. Postkolonial litteratur har hatt stor påvirkning på det økende kravet om mangfold og representasjon i kunst- og kulturlivet og på de nye, mer maktbevisste kvalitetsbegrepene som har tvunget seg fram de siste årene. Hvordan vurderer vi kvalitet i dag, og hvilke forhold påvirker begrepene?

Louisa Olufsen Layne (f. 1989, Oslo) er forsker ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Hun leder forskningsprosjektet Word, Sound and Power: The Lyrical Making of African Diaspora Futures som er finansiert av Norges forskingsråd (Forskerprosjekt for unge talenter, FRIPRO). Hun er utdannet litteraturviter fra Universitet i Oslo og har en doktorgrad i engelskspråklig litteratur fra Universitet i Oxford.

Arrangementet er et samarbeid mellom Tekstallianse og Bergen Dramatikkfestival.

Vi lever i en tid hvor kulturkritikken stadig bygges ned, og særlig anmeldelser av teater og dans er utsatt i dags- og ukespressen. Det er ytterst sjeldent at en gruppe fra det frie feltet får en anmeldelse i en avis, mens en diktsamling fort kan få flere. Selv om litteraturkritikken også er under press, anmeldes bøker av internasjonale forfattere ukentlig. Når ble det sist skrevet om en internasjonal scenekunstproduksjon i en av avisene du leste? Er den manglende dekningen et symptom på fravær av interesse? Og i så fall hos hvem; redaktøren, kritikere eller leseren? Kritikken har flere funksjoner, den er både en formidler og en utdanner, en som kan opplyse, men også fordumme. Vi vil i denne samtalen dykke ned i spørsmål som: Hva er teaterkritikerens rolle i dag? Hva er viktig for kritikeren i møte med et verk? Hvordan kan vi få et større kritisk mangfold og dermed tilgang på flere referanser og måter å forstå kunsten på? Hva har kritikken å si for scenekunstens rolle i offentligheten?

Charlotte Myrbråten (kritiker i BT, Klassekampen og Norsk Shakespearetidsskrift), Runa Borch Skolseg (scenekunstner, kritiker på Scenekunst.no og vinner av Årets kritikk 2023/2024 for teksten «Alt er ikke gratis») og Grethe Melby (stipendiat og kritiker i BT og Norsk Shakespearetidsskrift) møtes til samtale.

Arrangementet er et samarbeid med Bergen Dramatikkfestival.