Tekstallianse er en regional litteraturorganisasjon på Vestlandet, og vi har satt i gang et konstruktivt arbeid for å styrke mangfoldet i litteraturbransjen. I dialog med relevante aktører har vi utformet et forslag til tre tiltak som vi mener vil ha lav terskel å iverksette, gi et godt erfaringsgrunnlag for evaluering og videreutvikling, og som kan gi positive resultater på kort og lang sikt.
Vi håper innspillet kan være et positivt bidrag til Kulturrådets arbeid som mangfoldskoordinator.
Til Kulturrådet
Forslag for å fremme mangfold i litteraturfeltet
Den norske litteraturbransjen tar utgangspunkt i det norske språket.
Det har vært mange som de siste årene som har påpekt at dette gir visse begrensninger og utfordringer knyttet til uttalte mål om å fremme nye stemmer og et større mangfold i litteraturen. Derfor mener vi at det kreves nye tiltak.
Tekstallianse har satt mangfold i litteraturfeltet som et prioritert tema for 2021, og vi ønsker å bidra positivt til Kulturrådet sitt mangfoldsoppdrag. Vi vil med dette fremme tre forslag til tiltak som vi mener kan bidra til økt mangfold og inkludering i bokbransjen.
Bakgrunn:
Vi må erkjenne at en grunnleggende utfordring for det norske litteraturfeltet sitt inkluderingsarbeid handler om språk. Dagens norske samfunn består av mennesker fra ulike deler av verden og kulturer, fra store og små språkområder, og med historier som er viktig å fortelle. Det er i dag en krevende øvelse å realisere og formidle disse.
Dersom vi tilrettelegger for at norske forfattere som ikke har norsk som morsmål kan få publisert sine historier, vil det kunne gi flere viktige effekter i tillegg til å ha en betydelig litterær verdi. Det kan gjøre terskelen til litteraturfeltet lavere, og gi økt deltakelse og inkludering for minoriteter. Det kan også bidra til innsikt og forståelse, som igjen kan gi økt toleranse og forebygge fordommer og rasisme.
Vi tenker da på fribyforfattere og andre allerede etablerte forfattere, men også nye stemmer blant flyktninger, asylsøkere og andre grupper som ikke har norsk som morsmål.
I tillegg kan det være relevant å oversette ny, norsk litteratur til andre språk for formidling i Norge, da dette både kan bidra til felles kulturforståelse og generell leselyst for minoriteter.
For Tekstallianse er det viktig å tenke i lange linjer og jobbe for at hele det litterære økosystemet er godt ivaretatt. Vi mener derfor at tiltakene for mangfold i litteraturfeltet både bør bestå av tilpasninger som kan gi raske resultater og vise vei i et nybrottsarbeid, men også innretninger som, med en viss grad av risiko, kan gi resultater på sikt.
Dagens situasjon:
Gjennom samarbeid med organisasjoner som eksempelvis VUMA og Empo Flerkulturelt Ressurssenter (Kirkens Bymisjon) i Bergen har vi erfart hvordan særlig mange unge med formidlingstalent ikke får utviklet seg på grunn av manglende arenaer for å lære og øve, og hvordan enkle skrivekurs kan senke terskelen for skriving og inngang til litteraturfeltet.
Vi erfarer at de norske skriveskolene kun aksepterer studenter som skriver på norsk eller andre nordiske språk.
De norske bransjesystemene, derunder innkjøpsordningene, skiller strengt mellom ny norsk og oversatt skjønnlitteratur.
Innkjøpsordningen definerer følgende betingelser (utdrag):
Med «ny» menes bøker som kommer ut som originalverk i samme år som søknadsåret. Som originalverk inkluderes bøker oversatt fra samisk til norsk av forfattere bosatt i Norge, men der det første originalverket på samisk ikke er mer enn tre år gammelt på søknadstidspunktet.
Med «norsk» menes i denne sammenhengen utgivelser skrevet på bokmål, nynorsk eller dialekt. Norskkravet anses innfridd for bøker oversatt til norsk fra samisk og andre språk såfremt det er en originalutgivelse.
Norske forfattere som skriver på et annet språk enn norsk, trenger altså oversettelse av sitt manus for å stille på lik linje med andre norske forfattere overfor forlag og dagens støtteordninger. Forfatterne vil ikke falle inn under kategorien oversatt da de ikke har en litterær infrastruktur fra et annet land enn Norge (forlag, agent, opprinnelig morsmålsutgivelse osv.).
For en utgiver krever det i praksis to prosesser med selvstendige kostnader for å utvikle og utgi et manus av en norsk forfatter med et annet skriftspråk enn norsk; ordinært redaktørarbeid og oversettelsesarbeid. I tillegg til dette kan det være behov for tolketjenester knyttet til samarbeidet.
Ordningen Litteraturprosjekt i Kulturrådet har følgende punkt c i oversikten over hva som kan få støtte: Oversettelse til norsk av litterære manus skrevet av minoritetsspråklige forfattere som er bosatt i Norge, og der originalutgivelsen skal gis ut på norsk.
Vi ser at det her har blitt gitt tilskudd til relevante prosjekter, og at totalt 3.380.900 kr ble tildelt på ordningen i 2020 fordelt på alle de fem prosjektkategoriene som kan få støtte.
Det finnes også i dag ordninger i Kulturrådet som har som formål å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og historie, eksempelvis Prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter og Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Vi finner ikke at disse i særlig grad fokuserer på oversettelse og formidling for det store, norske, allmenne publikummet. Det er også spesifisert at nasjonale minoriteter er følgende grupper med langvarig tilknytning til Norge: Jøder, rom, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere og skogfinner. Personer som har flyttet til Norge i nyere tid regnes som hovedregel ikke å tilhøre en nasjonal minoritet.
Det er eksempelvis i dag om lag 140 000 arabisktalende i Norge, men denne målgruppen er her ikke hensyntatt verken som kunstneriske bidragsytere eller som publikum.
Med forbehold om at det kan være ordninger eller underkategorier vi har oversett.
Leser søker bok har initiert den tospråklige poesiserien Parallell og utviklet en vellykket, men ressurskrevende, verkstedmodell som gir et godt erfaringsgrunnlag for nye prosjekter i flere sjangre.
Forslag til tiltak:
Vi tror det vil være hensiktsmessig å iverksette flere tiltak i kombinasjon.
En norsk forfatter med et annet morsmål kan ha flere ulike målgrupper: norske lesere med samme morsmål, norske lesere med norsk som morsmål og lesere i opprinnelseslandet med samme morsmål. Vi mener at et manus har verdi på begge språk og kan ha et internasjonalt potensial.
Vi tror det er flere måter å legge til rette for dette på, og at de ikke er gjensidig utelukkende.
Vi foreslår med dette tre tiltak som kan iverksettes som pilotprosjekter med relativt forsiktige avsetninger, men som vil gi et erfaringsgrunnlag og resultater som vil være svært verdifullt i det videre inkluderingsarbeidet.
- Mulighet for arrangører/organisasjoner å søke om støtte til skrivekurs for fremmedspråklige. Dette kan gjerne inngå i en eksisterende støtteordning, men bør synliggjøres spesifikt.
- En tilskuddsordning der forfattere kan søke støtte til oversettelse og konsulentbistand for manus, inkludert en avsetning med lavterskelmidler til oversettelse av utdrag for å presentere forlag. Det bør i tillegg spesifiseres at forfattere med andre morsmål enn norsk kan søke arbeids- og diversestipend.
- Ordningen Litteraturprosjekt hvor utgivere kan søke støtte til oversettelse styrkes, synliggjøres og utvides til å omfatte videre bearbeidelse av manus, inkludert språkkonsulenter/tolketjenester i forbindelse med samarbeidet (ref. Leser søker bok). I tillegg bør ordningen omfatte oversettelse fra norsk til andre språk, til prosjekter med en definert plan for formidling til en målgruppe.
Vi tror at dette vil være et insentiv for bransjeaktørene til å i større grad kunne arbeide med forfattere som skriver på andre språk. Det vil også bidra til oppdrag for oversettere, som åpenbart vil være en viktig del av dette arbeidet. Videre vil det bidra til sysselsetting og mulighet for å etablere faglige nettverk blant tospråklige som jobber med oversettelse og tolketjenester. Erfaringene kan også gi et grunnlag for å kunne tilrettelegge for skrivekurs på et høyere nivå, gjerne knyttet til de etablerte skriveskolene.
Hovedmålet med forslaget er å treffe en viktig gruppe kunstnere i Norge som i dag faller mellom eksisterende ordninger, samt rekruttere nye stemmer og gjøre den litterære norske bokheimen mer mangfoldig.
Med beste hilsen
Tekstallianse
Følgende aktører har medvirket og gitt sin tilslutning til forslaget:
DER دار – tospråklig norsk-arabisk kulturtidsskrift
VUMA – kunstnerisk nettverk for POC i alderen 20-35 år
Northing – plattform for kulturutveksling mellom Norge og Øst-Asia
Empo Flerkulturelt Ressurssenter (Kirkens Bymisjon)
Minotenk
Norsk PEN
Leser søker bok
Den Norske Forleggerforening
Den Norske Forfatterforening
Forfatterforbundet
Norsk Oversetterforening